Renessansen: Absalon Pedersson Beyer

Reformasjonen var eit resultat av renessansen og humanismen. Det var eit opprør mot pavekyrkja starta av den tyske presten Martin Luther, og som blei eit resultat av ei todelt kyrkje. Ei protestantisk og ei katolsk kyrkje. Han meinte at paven var som ein slags vikar i staden for Gud, og reagerte på korleis paven fekk mykje pengar når menneska skulle kjøpe seg fri frå syndene sine. Luther ville ikkje at noko skulle stå mellom Gud og enkeltmenneske, slik den katolske kyrkja gjorde. Det var etter at reformasjonen blei innført at Absalon Pedersson Beyer fekk stor betyding.[1]

 

Epoken renessansen, som tydar atterføding, er ei nemning på den kulturhistoriske perioden som strakk seg frå ca. 1450-1600-talet. Firenze i Italia blir rekna som sentrum for renessansen, der interessa for gresk og romersk filosofi, kunst, litteratur og arkitektur vart eit midtpunkt. Under renessansen fekk kyrkja mindre plass i kunsten og interessa for eldre historie vakna.

 

Absalon Pedersson Beyer er kjent for å være Noregs fremste renessansehumanist. Han vart født i Sogn året 1528, som i dag blir rekna som starten på renessansen. Foreldra hans døyde då han var eit lite barn, og berre 6 år gammal sendte onkelen til Bergen for å studere ved Bergens latinskule. Denne skulen vart også kalla "Den lærde skule".[2]

 

Biskopen Gjeble Pederssøn, som underviste på skulen, fatta tidleg interesse for Absalon. Biskopen tok til seg Absalon slik han gjorde med fleire elevar han meinte hadde potensiale til å verte evangeliske prestar. Han sendte til og med Absalon til universitet i København. Der studerte Absalon i fem år og budde hos biskopen Peder Palladius, som var reformasjonens fremste mann i Danmark. Alt han gjorde, vart dekka av
biskop Gjeble Pederssøn.[3]

 

Absalon vart lektor i teologi, som vil seie læra om Gud. Han likte å uttrykke sine meiningar, og dette gjorde han i gjennom sine yrker som prest, historikar, forfattar og lærar. I følgje Det Store Norske Leksikon tok Absalon magistergraden i København i 1552. Året etter vart han lektor i teologi ved Bergens katedralskule. 5 år seinare gav Absalon ut sitt mest kjende verk som blei kalla for "Om Norgis Rige.” [4]

 

Absalon var ein humanist. I humanisme var tankane om enkeltindividet i sentrum, i motsetning til kristendommen med Gud i sentrum. Her meinte humanistane at det var viktig å stole på sine eigne sansar og inntrykk. Humanismen var ein kulturell bevegelse som vekka opp og raffinerte språk, vitskap, filosofi og poesi frå klassisk tid.Absalon var ein av dei såkalla Bergenshumanistane. Typisk for Bergenshumanistane var at dei interesserte seg i renessansens idear og ideal. Verka dei skreiv hadde ein politisk funksjon om korleis landet skulle bli styrt.[5]

 

Absalon er den dag i dag ein utmerka kjelde til  kulturen i Bergen under Rennesansen. Dette kjem av hans verk som historikar og hans synspunkt som humanist. I hans mest kjende verk, “Om Norgis Rige”, legg Absalon fram sine betraktningar om Norges stordomstid og forfallsperiode. Då boka kom ut i 1567 skapa den stor merksemd, og Absalon vart ein veldig omtalt person. I ein 20- års-periode frå 1552. 1572 gav Absalon ut ei samling av dagbøker om livet til Bergen. Det er denne samlinga av tekster som verkeleg gav eit inntrykk av Bergen i renessansen. [6]

 

Absalon Pederssøn Beyer var historikar, lærar, forfattar og prest. Han la grunnlaget for den andelege fornyinga og lærdomsutviklinga i Noreg i tidleg nytid. Som tidlegare nemnt er Absalon den mest kjende renessanseforfattaren i Bergen.

 

Absalon blei i 1553 utnemnt som lektor i teologi på katedralskulen. Han hadde veldig mykje kunnskap om gresk og latin. I undervisninga tok han i bruk skodespel. Han tilarbeida også utanlandske teaterstykke, og er den første kjende teaterregissøren i Noreg. I 1562 let han sine elevar oppføre adams fall på domkyrkjegarden, som reknas til å være den første offentlege teaterførestillinga i Noreg. Absalon hadde sjølv tilarbeida det opphavslege franske stykket frå 1100-tallet, som var veldig populært i mellomaldaren. Slik blei Absalon den første kjende teaterregissør i Noreg. I tida etter blei det oppført ei rekke stykke. Både omsatte lokalt forfattande tragediar og komediar. Skulen ser ut til å ha hatt mest suksess med stykket ”Tragædia de Imaginibus”, som var ein tragedie om bilete. Forskjellen mellom dette stykket og dei andre var stridsspørsmåla mellom presteskapa og storborgarskapa i byen sjølv. [7]

 

Han var ein evangelisk lærar og predikant, men i historisk betyding var han kjend som historikar og humanist. Som prest var Absalon den store refsaren av bergensarens ville livsførsel. Likevel er det ikkje som forkynnar og refser frå preikestolen at Absalon har gjort sin største innsats, men gjennom sitt humanistiske virke som lærar og historikar.

 

Absalon skreiv frå perioden 1552-71 ei dagbok som er den viktigaste kjelda til vita om livet i Bergen i siste halvdel av 1500-talet. Denne dagboka blei først utgitt i 1858, og har ikkje hatt noko betyding i Absalons samtid. Historieverket Om Norgis Rige, var sannsynlegvis skrevet på oppdrag og var kjent gjennom avskrifter lenge før dei vart trykka i 1781. Verket byggjer blant anna på sagaomsetjingane til Mattis Størssøn. Absalon skreiv dansk med norske innslag. Tekstane har vært en viktig kjelde i forskinga av det dansk-norske skriftspråket.[8]

 

Absalon var ein sentral mann i Noreg under renessansen. Han underviste, skreiv bøker og preika om Gud og humanisme. I dag er han kjent for å væra ein av dei såkalla Bergenshumanistane, som var veldig opptatt av renessansen politisk og idealistisk. I tillegg har han skrevet bøker som ”Om Norgis Rige” og lagt stykker som ”Tragædia de Imaginibus” Absalon brukte heile sitt liv på å uttrykkje sine meiningar, og hans entusiasme speglas av den dag i dag.

 

Kjelder:
http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=1723

http://www.bokselskap.no/forfattere/absalonhttp://www.home.no/hajbrid/norsk/renessansen.html

http://spenn2.cappelendamm.no/c265699/sammendrag/vis.html?tid=265815

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=1723

http://www.bokselskap.no/forfattere/absalon
http://www.home.no/hajbrid/norsk/renessansen.html

 

 

---

[1] http://www.home.no/hajbrid/norsk/renessansen.html

[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Absalon_Pedersson_Beyer

  http://snl.no/Absalon_Pederssøn_Beyer

 

[3] http://snl.no/Absalon_Pederssøn_Beyer

[4] http://snl.no/Absalon_Pederssøn_Beyer

[5] http://www.bokselskap.no/forfattere/absalon

[6] http://www.bokselskap.no/forfattere/absalon

[7] http://snl.no/Absalon_Pederss%C3%B8n_Beyer

[8] http://www.bokselskap.no/forfattere/absalon

 

bloggopg. 6

BLOGGOPPGAVE 4:

FANTASY

Fantastisk litteratur er i følgje Litteraturvitenskaplig leksikon «en samlebetegnelse for litteratur som på ulike måtar bryter den konvensjonelle oppfatningar av kva som er sannsynlig»[1] Fantasy forgår ofte i et miljø som er inspirert av middelalderen og middelaldarlegendar. Det er ofte innslag av mytologi, keltiske og gjenstandkulturar. Temaet i Fantasy fortellingar er ofte det gode mot det onde. Hovudpersonane i desse fortellingane er ofte helt eller ei heltinne som prøver å redde verden eller som må løyse forskjellige ting og blir satt på prøvar. I Fantasy er det også ofte med snakkande dyr, monster som troll, dragar og sjøuhyrer.

Skriving av dikt og fortellingar ble veldig populært mot slutten av 1700-talet og starten på 1800- talet, som gjorde at det fantastiske fikk en sentral plass. Diktarane fant stoff og inspirasjon frå middelaldardikting og folkedikting. Denne perioden Kalles romantikken. De fleste forfattarane som  har skrevet fantastisk litteratur meiner at sjangeren oppstod i denne perioden. Folk i middelaldaren oppfatta hekser, troll og spøkelsa som reelle truslar. Det overnaturlige var for de en del av verkelegheita.  

Fantastisk litteratur er en sjanger som kan vær vanskeleg å skilja frå Science fiction. Dette gjør at de ofte brukas som samlebegrep. Det som er forskjellen på Fantasy og Science fiction er at forteljingane i Science fiction ofte forgår i framtida, noe som ofte fører til ny teknologi og gjerne inkluderer romvesener.    

Som en liten konklusjon er Fantasy ei forteljing som har innslag av noko eventyrlig og overnaturlig. Det handlar ofte om Troll, snakkande dyr, magi, det gode mot det onde, dragar og monster. Middelaldardiktinga blir påverka av Fantasy sjangeren fordi det overnaturlige var en del av verkelegheita.

Kilder:
http://snl.no/fantasy

http://ndla.no/nb/node/71585

---

[1] http://ndla.no/nb/node/71585

Bloggoppgave 3 del A:

BOKTRYKKERKUNSTEN

Den moderne boktrykkerkunsten ble oppfunnet av Johann Gutenberg. Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å trykke bøker. Gutenberg drev på med eksperimentering, og rundt 1450 fant han ut en måte han kunne sette sammen støpte bokstaver til ord og trykke de på ark. Senere fant han opp trykkpressen som revolusjonerte bokproduksjonen i den vestlige verden.
Det gikk ikke mange år før de fleste landene i vesten hadde fått trykkpressen. Bøker ble billigere, og flere familier hadde råd til å kjøpe bøkene som ble skrevet. Den første boken som ble masseprodusert var «Bibelen» på latinsk. Opplaget var på 200 eksemplarer, og folk ga den navn som; «Gutenberg Bibelen» og «Biblia Latina»

 

 

 

 

Bilder: Wikipedia. Johan Gutenberg og Bibelen som kom i 1455. "Gutenberg Bibelen".

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansens_litteratur#Boktrykkerkunsten_og_spredning_av_kunnskap

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Gutenberg

 

http://snl.no/Johann_Gutenberg

 

BLOGGOPPGAVE 2:  Middelalderen

Del 1:
Middelalderen er den perioden i Europas historie som er mellom antikken og den moderne
tida. Den starta på 500-talet, og varte i omtrent tusen år. Middelaldaren handla i stor grad om kristninga av Europa. Det åndelige synet på verda var det som prega den kristne holdninga. Menneska var skapa i «Guds bilete», og dei hadde ikkje noko verdi i seg sjølve, men var en integrert del av en guddommelig plan. Det er vanlig å dele middelalderen opp i tre periodar; Den tidlege middelalderen til ca. 1050, høgmiddelalderen til ca. 1300, og seinmiddelalderen til ca. 1500. I den tidlige middelalderen var det økonomisk nedgang. I høgmiddelalderen var det vekst i handel og byutviklinga. I seinmiddelalderen var det en katastrofal befolkningsreduksjon, og nedgang i handel og jordbruk. Denne krisa bana vei for den moderne kapitalismen. Mange av høymiddelalderens statsdanningar gikk i oppløysing, mens nye blei skapa. Middelalderen blei dominert av kyrker og religionar. Middelalderen blir sett på som grunnleggingstida for det moderne Europa. 

http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/middelalderen/middelalderen.htm

http://snl.no/middelalderen

http://historievg2.cappelendamm.no/c187044/sammendrag/vis.html?tid=189778

 

Del 2:
Høvisk litteratur er skjønnlitteratur som ble skrevet som ble skrevet ved vesteuropeiske hoff i høgmiddelaldaren. Emna er hoff- og riddarliv og for en adelig lesarkrets.


http://snl.no/h%C3%B8visk_litteratur

NORRØN KULTUR:

Det som er med på at nynazistar, nasjonalsosialister, satanistar, og grupper som Vigrid appellera og tiltrekkjer seg til norrøn kultur kan vere religiøse forstillingar, symbola som hakekors, runer og solkors. Norrøn tid har mest til felles med nasjonalisme og nynazistar.  Namn i Heavy rock får ofte namn frå norrøn tid. For eksempel Ragnarokk, også kalla Armageddon. I Noreg har vi ein organisasjon som blir kalla Vigrid. Vigrid baserar sin ideologi om norrøn mytologi og raselære. De ser på den norrøne guden Odin som skapar av universet.