Renessansen: Absalon Pedersson Beyer
Reformasjonen
var eit resultat av renessansen og humanismen. Det var eit opprør mot
pavekyrkja starta av den tyske presten Martin Luther, og som blei eit resultat
av ei todelt kyrkje. Ei protestantisk og ei katolsk kyrkje. Han meinte at paven
var som ein slags vikar i staden for Gud, og reagerte på korleis paven fekk
mykje pengar når menneska skulle kjøpe seg fri frå syndene sine. Luther ville
ikkje at noko skulle stå mellom Gud og enkeltmenneske, slik den katolske kyrkja
gjorde. Det var etter at reformasjonen blei innført at Absalon Pedersson Beyer
fekk stor betyding.
Epoken
renessansen, som tydar atterføding, er ei nemning på den kulturhistoriske
perioden som strakk seg frå ca. 1450-1600-talet. Firenze i Italia blir rekna
som sentrum for renessansen, der interessa for gresk og romersk filosofi, kunst,
litteratur og arkitektur vart eit midtpunkt. Under renessansen fekk kyrkja
mindre plass i kunsten og interessa for eldre historie vakna.
Absalon Pedersson Beyer er kjent for å være Noregs
fremste renessansehumanist. Han vart født i Sogn året 1528, som i dag blir rekna
som starten på renessansen. Foreldra hans døyde då han var eit lite barn, og
berre 6 år gammal sendte onkelen til Bergen for å studere ved Bergens
latinskule. Denne skulen vart også kalla "Den lærde skule".
Biskopen Gjeble Pederssøn, som underviste på skulen,
fatta tidleg interesse for Absalon. Biskopen tok til seg Absalon slik han
gjorde med fleire elevar han meinte hadde potensiale til å verte evangeliske
prestar. Han sendte til og med Absalon til universitet i København. Der
studerte Absalon i fem år og budde hos biskopen Peder Palladius, som var
reformasjonens fremste mann i Danmark. Alt han gjorde, vart dekka av
biskop Gjeble Pederssøn.
Absalon vart lektor i teologi, som vil seie læra om
Gud. Han likte å uttrykke sine
meiningar, og dette gjorde han i gjennom sine yrker som prest, historikar,
forfattar og lærar. I følgje Det Store Norske Leksikon tok Absalon
magistergraden i København i 1552. Året etter vart han lektor i teologi ved
Bergens katedralskule. 5 år seinare gav Absalon ut sitt mest kjende verk som
blei kalla for "Om Norgis Rige.”
Absalon
var ein humanist. I humanisme var tankane om enkeltindividet i sentrum, i
motsetning til kristendommen med Gud i sentrum. Her meinte humanistane at det
var viktig å stole på sine eigne sansar og inntrykk. Humanismen var ein
kulturell bevegelse som vekka opp og raffinerte språk, vitskap, filosofi og poesi
frå klassisk tid.Absalon var ein av dei såkalla Bergenshumanistane. Typisk for
Bergenshumanistane var at dei interesserte seg i renessansens idear og ideal.
Verka dei skreiv hadde ein politisk funksjon om korleis landet skulle bli
styrt.
Absalon er
den dag i dag ein utmerka kjelde til kulturen i Bergen under Rennesansen.
Dette kjem av hans verk som historikar og hans synspunkt som humanist. I hans
mest kjende verk, “Om Norgis Rige”, legg Absalon fram sine betraktningar om
Norges stordomstid og forfallsperiode. Då boka kom ut i 1567 skapa den stor
merksemd, og Absalon vart ein veldig omtalt person. I ein 20- års-periode frå
1552. 1572 gav Absalon ut ei samling av dagbøker om livet til Bergen. Det er
denne samlinga av tekster som verkeleg gav eit inntrykk av Bergen i
renessansen.
Absalon
Pederssøn Beyer var historikar, lærar, forfattar og prest. Han la grunnlaget
for den andelege fornyinga og lærdomsutviklinga i Noreg i tidleg nytid. Som
tidlegare nemnt er Absalon den mest kjende renessanseforfattaren i Bergen.
Absalon blei
i 1553 utnemnt som lektor i teologi på katedralskulen. Han hadde veldig mykje
kunnskap om gresk og latin. I undervisninga tok han i bruk skodespel. Han tilarbeida
også utanlandske teaterstykke, og er den første kjende teaterregissøren i
Noreg. I 1562 let han sine elevar oppføre adams fall på domkyrkjegarden,
som reknas til å være den første offentlege teaterførestillinga i Noreg.
Absalon hadde sjølv tilarbeida det opphavslege franske stykket frå 1100-tallet,
som var veldig populært i mellomaldaren. Slik blei Absalon den første kjende teaterregissør
i Noreg. I tida etter blei det oppført ei rekke stykke. Både omsatte lokalt
forfattande tragediar og komediar. Skulen ser ut til å ha hatt mest suksess med
stykket ”Tragædia de Imaginibus”, som var ein tragedie om bilete.
Forskjellen mellom dette stykket og dei andre var stridsspørsmåla mellom
presteskapa og storborgarskapa i byen sjølv.
Han var
ein evangelisk lærar og predikant, men i historisk betyding var han kjend som
historikar og humanist. Som prest var Absalon den store refsaren av
bergensarens ville livsførsel. Likevel er det ikkje som forkynnar og refser frå
preikestolen at Absalon har gjort sin største innsats, men gjennom sitt
humanistiske virke som lærar og historikar.
Absalon
skreiv frå perioden 1552-71 ei dagbok som er den viktigaste kjelda til vita om
livet i Bergen i siste halvdel av 1500-talet. Denne dagboka blei først utgitt i
1858, og har ikkje hatt noko betyding i Absalons samtid. Historieverket Om
Norgis Rige, var sannsynlegvis skrevet på oppdrag og var kjent gjennom
avskrifter lenge før dei vart trykka i 1781. Verket byggjer blant anna på sagaomsetjingane
til Mattis Størssøn. Absalon skreiv dansk med norske innslag. Tekstane har vært
en viktig kjelde i forskinga av det dansk-norske skriftspråket.
Absalon var ein sentral mann i Noreg
under renessansen. Han underviste, skreiv bøker og preika om Gud og humanisme.
I dag er han kjent for å væra ein av dei såkalla Bergenshumanistane, som var
veldig opptatt av renessansen politisk og idealistisk. I tillegg har han skrevet
bøker som ”Om Norgis Rige” og lagt stykker som ”Tragædia de Imaginibus” Absalon brukte heile sitt liv på å uttrykkje
sine meiningar, og hans entusiasme speglas av den dag i dag.
http://www.bokselskap.no/forfattere/absalonhttp://www.home.no/hajbrid/norsk/renessansen.html
http://snl.no/Absalon_Pederssøn_Beyer